Bahamaaaas

The Bonefish Whisperer

Etter en fantastisk måned i ørretmekka skulle de to flittige Åsstudentene tilbake til studiene og kulden, mens jeg hadde helt andre planer. Etter en liten to-ukers stopp i Australia med møting av kjæreste, dykkelapptagning og klapping av alskens rare hoppende dyr, ankom vi Long Island, Bahamas, 13. februar. De få dagene/timene som hittil er blitt bevilget til fiske i løpet av de to første ukene har vært med tynn uttelling, men det går bra, jeg skal jo være her i 2 mnd!!!!! hehehehehe. Det hjelper ikke på effektiviteten at alt utstyret jeg har bestilt fra United Staten ikke enda er ankommet… Jeg har kun synk 3 som ble tatt med fra Norge i tilfelle det var noe spennende på dypet, så dermed får jeg ikke fisket så mange flats uten lånt utstyr enda….

Allerede 16. skulle vi på full guidet dag med «Docky, the bonefish whisperer». Forhåpningene var selvfølgelig store mens forventningene ble holdt så langt nede som over hodet mulig. Ida Oline hadde på forhånd presisert at hun ikke ville fiske fordi hun synes det var litt flaut å kaste foran en fremmed, så hun var med som kameramann og støtte. I løpet av dagen fikk jeg sikkert 25 shots på bonefish. Jeg fanget 1, røk 1 og mistet 1 tett ved bena. Jeg følte jeg hadde underprestert kraftig. Jeg er helt fersk i bonefish gamet, men likevel!

Vi begynte dagen på et område med hvit sand med brune flekker, ganske dypt til en flat å være. Det var vanskelig og blikkstille men jeg klarte å lure en bonefish på tross av dårlig forståelse av båtbaugen som klokke for å bestemme kastets retning, noe som resulterte i mange skremte fisk.

Etter lunsj begynte vi å vade flatsen, noe jeg digga!! Ankeldypt+ vann og fisk som beveget seg mye saktere enn før på dagen. Det gikk lenge før vi fant første fisk faktisk men så løsnet det. Den tok, og raste av gårde. Hvis man kroker en 2kgs ørret i ryggen, er vel det ca som styrken til en kilos bonefish i leppa tenker jeg. Helt uvirkelige greier. Denne fisken mistet jeg rett før hånda. Neste sjanse fast fisk igjen, men snøret var floket. Det sølvgrå lokomotivet drakk hele floken opp til femte stangring før det sa spjong. Den røk langt inn på fortommen og jeg måtte fiske videre med 6 fots fortomm(Docky hadde lagt igjen tippeten i båten), og det funka ganske dårlig.

ROGER

Jeg følte jeg hadde vært veldig uheldig på guide-dagen. Dermed gjorde jeg det alle bonefishfiskere i nød tenker på men har fornuftigheten til å la være, jeg booket en dag til med en annen guide 8 dager etterpå, langt utenfor budsjettet, men det er greit å ha litt hjelp for å komme på gli i ukjent farvann og begrenset fiskekreditt!

På den vakre stranden utenfor det latterlig billige fullt utstyrte huset vårt(som har både nett og aircon og er stort og flott for bare 1800 $ i mnd) møtte vi den 80 år gamle amerikaneren Roger. Han så fiskestangen med synk 3 jeg hadde i hånden og etter litt prat forklarte han at den nye guiden jeg hadde booket var helt forferdelig. Vi avlyste samme kveld og ble invitert med på en kort morgenbonefishtur med den koselige gamle mannen.

Roger tok oss med til et område han hadde sett og fått bonefish bare et par dager før. Jeg hadde til og med fått låne en bonefishline som matchet stangen jeg hadde med, for en trivelig kar!! Vi ankom og så straks en tailende fisk i mangrovene, helt utilgjengelig, men det fikk opp stemningen! Få strakser senere kom en annen cruisende fisk inn i bukten vi skulle vade og tok flua mi så snart den landet. Den raste av gårde men måtte snart se slaget tapt. Det var en pen fisk og det var deilig å få en skikkelig håndfast bone jeg kunne ta bilde med. Docky bare løsnet kroken på den andre og lot den svømme, nemlig.:(

Jeg fikk en sjanse til på turen med Roger. Fisken tok, men røk med en gang. Jeg fisket med 3x tatt med fra New Zealand som er noe tynt når disse torpedoene merker at de har en krok i leppa, helvender og dundrer ut av flatsen. Vi fisket ikke så lenge denne morgenen så alle var fornøyde med dagens uttelling.

Oppsummert har jeg stor tro på videre fiske, bare utstyret ankommer. Det virker som om de riktige flatsene her har gode mengder fisk som kan nås bare man har tiden og utstyret til det. Idag har vi leid en båt som vi skal ha i en uke, så vi får se om ikke den kan hjelpe oss til noen fine urørte flats. Ellers er det endel hai her som vi ser daglig, og mye barracuda som har vært villige selv på synk 3. Det er også noen baby tarpon i 5kgs klassen her som jeg har kommet på talefot med to ganger på kort tid. De har hittil sluppet unna ved at kroken har løsnet i spektakulære hopp. Jeg skal prøve å blogge så snart det er noe å komme med, som det burde bli så fort ting ankommer og jeg får kommet skikkelig i gang!

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *