Det koker i Rena!

Etter en uke med relativt bra fiske sammen med Frithjof og Bjørn kom vi hjem torsdag formiddag. Neste stopp for Frithjof var Madagaskar, mens Bjørn skulle drikke seg skeiv på Palmeshus festival i Kristiansand. Etter et døgn i tettbebygd strøk var jeg lei. Jeg rasket sammen det jeg trengte og satt meg i bilen til Rena.

Det er vaarmt

Det er vaarmt

Lite vind og mye fly måtte jo bety gode forhold og vakende fisk? Jeg har kun fisket Rena to ganger før, og da langt utpå høsten i anledning Harr-o-ramacup. Ørret har altså aldri vært i fokus ved tidligere besøk.

En del spinnere i luften. Mepps3?

En del spinnere i luften. Mepps3?

Kanskje den kuleste døgnflua - gult er kult

Kanskje den kuleste døgnflua – gult er kult

Vinden løyet rundt halv 8 på eftan, og fiskene begynte å stige. Fokuset var ørret, men jeg fant bare harr. Hadde det vært harr-o-rama nå hadde jeg antakelig fått gullmedaljer og diplomer kastet etter meg. Det var riktig så trivelig å tasse langs elva og kaste på vakende fisk, mens man i ny og ne slo av en prat med andre fiskere. Jeg stresset ikke med å finne ørret, for jeg visste at dagen etter skulle jeg bli guidet av selveste Lars B. Johansen.

Flott harr

Flott harr

Jeg sto opp tidlig og kom meg i vaderne. Det kom et bra drag nedover dalen fra nord, som visstnok skal være bra for Renaelva. Da kommer det nemlig toppvann fra Storsjøen ned i elva, som på denne tiden er varmere enn bunnvannet. Lite fly og mye vind = lite vaking. Bakevjene derimot var stort sett glatte og sola skinte fra skyfri himmel. Flere fisk, deriblant en penpen øring ble spottet over den flekkete bunnen. Spise ville de riktignok ikke, i hvertfall ikke mine fluer. Vinden løyet heldigvis litt utpå formiddagen og et par tre småtasser havnet i hoven.

11720085_10155744290490117_1400475337_n 11124059_10155744290800117_1176405627_n

Utpå ettermiddagen ringte Lars og var klar. Jeg kom meg til camp og ble møtt av en pontongbåt med to seter som kunne rotere 360 grader. Det bakerste setet var utstyrt med to årer, mens det fremste hadde en snerten piggmatte (heter det det?) på siden for å holde styr på løsline. Vi sjøsatte drifteren og jeg følte meg straks som en amerikaner der jeg satt høyt over vannet med pils i den ene handa og en sigarillo i den andre.

Tid for guide

Tid for guide

Nok en harr

Nok en harr

Planen til Lars var å drifte fra deset helt ned til Rød. Han skulle ro, og jeg skulle fiske. Det var en fantastisk fin måte for meg som ikke er så kjent til å få oppleve og se Renaelva på. Vi startet med en finfin harr før jeg havnet på sikkjøret. Store sik som vaker i flokk og tailer med halen. Bonefishtilstander. Her var det bare å dra inn sik til røkovnen var full. Trodde jeg.

Siken vandret utrolig mye og var tricky. Flua måtte lande rett forand trynet på den, og tilslaget måtte være av typen lynraskt. Det ble med en liten sik, pluss noen bomdrag. Jaja. To arter notert, nå manglet bare ørreten for en skikkelig Rena-grand-slam. Et par hundre meter nedstrøms schmokka det på en liten øring. Liten eller stor, samma det. Rena-grand-slam var et faktum. Roeren og guiden Lars B. Johansen var tydelig imponert over meg som fisker, og ikke minst seg selv for fantastisk flott guiding. Vi feiret med en pils og en sigarillo.

_1020266

Det knytes

_1020258

Mikrosik

Vi driftet videre nedover uten å se noe særlig til vak til tross for at det var mye fly i luften. Jeg kastet likevel korte kast langs land akkurat som Lars sa jeg skulle gjøre. I en særdeles giftig strøm langs land la jeg ut aurevillien min silkemykt. Tre sekunder senere kom et stort hode opp og gapte over imitasjonen. Tilslaget satt som et skudd og en flott kamp var i gang. Fisken hoppet og raste ut om hverandre. Etter noen deilige minutter gled den rolig og fint inn i den store hoven. 1950g flott renaørret lå å sprellet i hoven. Det var diiiig. Bilder ble knipset før den gled rolig ut i dypet. Takk skal du ha.

Tjåkk

Tjåkk

Det var egentlig ikke vits å fiske noe mer, men jeg gjorde selvsagt noen kast til. Det kokte nedover mot Kvarven og Rød. Det gikk mest i harr, men et par tre ørret på halvkiloen ble også lurt. Overflaten var dekket i fly nedover og jeg fikk virkelig følelsen av at sommersessongen i Rena var kommet i gang.

Litt mindre øring, men fortsatt en finfin fisk

Litt mindre øring, men fortsatt en finfin fisk

Tusen takk til Lars B. Johansen for en flott tur ned elva. Det var en avslappende og ikke minst vanvittig morsom måte å oppleve elva på. Vil anbefale dere lesere å ta kontakt med Lars om dere ønsker en lignende tur i pontongbåten.

Lars Johansen leier ut fine og rimlige rom på Rena fiskecamp på Deset. Kajakker er også mulig å få leid for en hyggelig pris. Fordelen med kajakk er at man når fiskene som står langt ut, pluss at man kommer til steder hvor det nesten er umulig å fiske fra land.

 

Husk fiskekort på www.fishspot.no

fishspot

Rena-Fiskecamp_688_0_-2038270343

Skitt fiske!

Bookmark the permalink.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *