11.02
Møtte Idar kvelden før på en lokal bensintasjon. Hadde hatt litt kontakt over mail med litt elvetips og diverse, men fisket hadde vist vært vanskelig. Planen vår var egentlig å komme oss litt bort fra folk ved å ta en taxibåt over en innsjø, men etter en kjapp telefonsamtale viste seg at det var hele 7 fiskere der inne! Temmelig ville tilstander. Derfor ble det plan B i stedet, ingen dårlig plan det heller.
Idar kom egentlig litt på sparket over til NZ fra Australia, og alt av turutstyr har han kjøpt her nede. Teltet er av typen festival, og kostet vist rundt 20 dollar. Videre er soveposen av typen sommer, og ikke spesielt varm.
Førsterangs turutstyr!
Vi stod opp før sola neste morgen, frokost ved elva etter å ha kommet først. Det var såpass kaldt at frokost ble i bilen med tenningen på.
Det er et stykke å gå innover før fisket kan startet. Det var helt greit for Idar som er fra Nordnorge, der avstand er et relativt begrep som måles i kaffekopper.
Allerede ved den første kulpen så vi en fisk. Den spiste aktivt i enden av en kulp. Idar ville gjerne stå på sidelinjen å se på den første fisken, så jeg vadet ut for å prøve et kast. Klarte ikke å se fisken fra vannet, men etter litt sekunderinger fra Idar gikk nappindikatoren plutselig under, dessverre satt ikke fisken i den andre enden. Jobbet oss videre oppstrøms, men fisken vi fant stod dødelig stille, og det var rimelig ferske fotspor i sanden. Rart sa jeg, vi så jo ingen biler ved parkeringa. Men joda, Idar hadde sett en som var litt bortgjemt lenger vekke, tenkte ikke over at det var noe å nevne.
Heldigvis finner vi spisende fisk lenger oppe, så tror ikke det er noen foran oss. Det er Idar sin tur, og fisken står ganske høyt i vannet, så en sikade blir presentert. Fisken tar, men tilslaget er alt for slapt, og fisken glipper etter et par sekunder. Surt, for det var en stor en. Ikke den beste nybegynnerelven for en fersk NZ-fisker, fisketettheten er lav og det er absolutt ikke lett fiske. Til gjengjeld er fisken stor.
Jeg klarer å lure neste fisk på en liten nymfe, en nydelig proporsjonert fisk som ikke var styggfeit som noen av de andre musefiskene
3.5kilo med hannfisk
Lenger oppstrøms begynner vinden å ta tak, det gjør det vanskelig på de neste fiskene. Frustrerende når det står en stor fisk og nærmest spiser alt som kommer fordi, men det ikke er mulig å legge kast pga vinden.
Lang gåtur tilbake til bilen, der jeg kunne overraske med studentklassikeren pasta og kjøttdeig til middag. Lurer på hva Idar har skaffet til middag i morgen..
12.01
Nok en kjølig natt, men Idar har fått låne en stillongs av meg så han overlevde visst greit. Bacon og egg til frokost mens solen steg opp bak fjellene.
Lite fisk å se og også her var det fotspor i sanden. Det er myye fiskere rundt om kring og det merkes på fisket.
Idar har fortsatt ikke hellet med seg og får ikke kroket en ørret som tar nymfa, til tross for det så fortsetter fisken å spise, men den vil bare ikke ha noen av våre fluer. Vi prøver begge to med alt mulig av forskjellige fluer, både med og uten nappindikator. Etter over en time med konstant fluebytte ga vi opp og ruslet videre. Det skulle gå mange kilometer før vi fant en til fisk som var på spiseren. Vi fisket riktignok på noen andre før denne, Men de stod mer eller mindre stille og var ikke interessert i å spise.
Den neste fisken kastet jeg på, og den var flere ganger etter sikaden min. Fisken stod ca 2 meter fra land, og var kun interessert i flua når den landet inntil land. 10-12 kast og bytte av sikade steg den endelig opp og tok flua i tidenes lengste vak.
Vi fant ingen flere fisk til Idar, og jeg begynte å tvile på mine guideferdigheter. I morgen skal vi nok prøve en elv med litt høyere fisketetthet.
Fordommer mellom søringer og nordlendinger ble diskutert over en varm karbonade og potetmos. Idar er av samisk opprinnelse og kommer stadig med aktuelle ordtak som fritt oversatt «ka sku vi gjort uten havet? Kor sku vi ha pæssa da»?
13.01
I dag skal vi fiske veinært, og det blir sikkert dritvanskelig. Men vi er slitene i beina og vil bare nappe opp et par kjappe fisk.
Det merkes hvilken sikadeflue som er mest populær her nede, den de selger på alle fiskebutikkene. Fisken følger ofte etter, men snur under flua. Enkelte fisk ble også regelrett skremt da flua passerte over dem. Lettskremt fisk, eller «nærvevrak» som Idar kaller dem. Heldigvis har jeg noen andre mønstre i boksen, men vi måtte ned på nymfe for å lure den første fisken til Idar.
Denne gangen var tilslaget perfekt! Herlig å se en så glad fyr med fisk på kroken.
Det ble flere sjanser oppover, spesielt fisken i det rasket vannet var grei å komme på talefot med. Fisken som stod nede i kulpene var det som regel bare å gå forbi, sløste bort 1.5time med fluebytter på en slik en mens sandfluene herjet som verst. Fant en i raskere vann i samme kulpen, den tok på første kast med sikade. Snakk om kontraster.
Idar mistet så to fisk på rappen på sikade, men vi har fått fisk begge to så humøret er på topp!
Nå er det bare fire fiskedager igjen til jeg starter på skolen og Idar drar videre til Filippinene, været ser greit ut, og jeg håper vi skal klare å lure en stor en til Idar før han reiser. Etter litt kartsjekking på det gratis nettet utenfor biblioteket i Reefton er noen ganske solide planer lagt. Livet leker.